Videre er det ofte påkrevd en kostholdsgjennomgang der pasienten gjerne selv skriver ned hva han/hun spiser over en periode. Blodprøvesvar og kosthold danner en basis for behandlingen som omfatter råd om endring i kostholdet og dosering av riktige typer kosttilskudd(såkalt ortomolekylær behandling).

Ved alvorlige tilfeler av AE er det nødvendig med kortisonkremer, som f.eks. Locoid, Apolar, Elocon eller såkalte immunsupprimerende kremer som Protopic og Elidel. Noen pasienter henvises til Rikshospitalet eller lokal hudlege som har et lysbehandlingstilbud.

Hvis deter mistanke om bakterieinfeksjon, behandles denne med lokal antibiotikakrem, evt med antibiotika tabletter.

I svært alvorlige tilfeller av AE, kan jeg sette inn behandling med cytostaticapreparater slik som Cyclosporin. Pga bivirkningsprofilen på slike preparater, er behandlingstiden over en kort tidsperiode på 1-3 måneder.

De fleste av mine pasienter med AE er fornøyde med ortomolekylær behandling, dvs livsstilsendring kombinert med inntak av kosttilskudd slik som omega fettsyrer og antioksidanter.

Atopisk eksem og ortomolekylær medisin

Atopisk eksem debuterer vanligvis i spebarnsalderen, og forekomsten synes å ha økt de siste 20-30 årene. Sykdommen kjennetegnes ved tørr og kløende hud, vanligst hos barn er på bøyefurene på armer og ben. Håndeksem forekommer oftere hos voksne, og er noen ganger ledsaget av kontaktallergi.

Atopisk betyr “på feil plass”, dvs at kroppen reagerer på feil måte.

Huden har bl.a. til oppgave å være en immunologisk kontaktflate mot omverdenen. Atopisk eksem kan oppfattes som et utrykk som et feil fungerende samspill mellom huden som immunorgan og miljøet. Det er ingen allergisk sykdom, men kjennetegnes ved en dysfunksjon i immunsystemet med økede antall “betennelsesceller” (hvite blodlegemer, lymfocytter Th1 og Th2 og signalsubstanser, interleukiner).

Antistoffet IgE er vanligvis forhøyet, og i noen tilfeller kan man ha allergi, både såkalt straksallergi (pollen, hund, katt, enkelte matvarer ) og kontaktallergi (f.eks. nikkel, gummi).

Opptil 30% av barn med moderat til uttalt eksem har rapportert fødemiddelallergi, men det er 3-5 % som har en påvist straksallergi. Tallet hos voksne er 6-12% og 2 %.

Foreldre til barn med eksem er ofte veldig oppmerksom på matvareallergi, og det hender at de setter barna på strenge dietter (jeg kaller det postmoderne underernæring)i den tro at barnet da blir bedre. Det er viktig med besøk hos hudlegen for å finne ut om det er noen allergi. En blodprøve (RAST) og prikktest kan avsløre en straksallergi, en lappetest kan gi svar på om det er en kontaktallergi. Men testene er ikke absolutte, og må tolkes i samråd med behandlende lege.

Noen ganger kan man få infeksjon i eksemet, og da er det viktig å få tatt en bakterieprøve og starte en aktiv behandling. Man kommer ikke unna verken kortison eller antibiotika når det foreligger indikasjon for det, men lysbehandling (ultraviolett lys) er også en god behandling. Salven Protopic (tacrolimus) er et alternativ til kortison, og fås nå på resept. Dette er en immunmodulerende lokal behandling.

Bruken av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd, såkalt ortomolekylær terapi, er utbredt innen alternativ behandling. Begrepet ble introdusert av den dobbelte nobel- prisvinner Linus Pauling i 1979, og ordet stammer fra det greske “orthos”, som betyr riktig eller korrekt. Ortomolekylær betyr derfor de riktige molekylene i de riktige mengder Allerede i 1929 kom de første forskningsrapporter om nytten av såkalte essensielle fettsyrer (Omega 3 og 6) i behandlingen av hudsykdommen atopisk eksem. Nyere forskning med kliniske studier viser at omega fettsyrer kan ha en gunstig effekt, men det savnes fortsatt studier med korrekt design hva gjelder spesielt omega 3. Det er en forutsetning at fettsyrene kombineres med de riktige antioksidantene (vitamin C, E, sink og betakaroten) for at man skal få en fullverdig utnyttelse av fettsyrene. De færreste studier inneholder denne kombinasjonen.

Essensielle fettsyrer demper aktiviteten til de immunologisk aktive cellene, samtidig som at fettsyrene er en viktig byggesten i det øverste hudlaget.

Atopikere kan ha en mangel på, eller redusert aktivitet av enzymet desaturase(se fig 1 “referanser til studier”l) som igjen kan føre til redusert produksjon av langkjedete fettsyrer (EPA og DHA) omega 3. Derfor kan symptomene lindres ved å gi den essensielle fettsyren omega 3 direkte som et kosttilskudd.

Det er påvist i studier at lactobaciller (gode tarmbakterier) kan ha en god effekt hos små barn med atopisk eksem.

Kosttilskudd som behandling kan gis både til barn og voksne. Barn kan gis et tilskudd både av omega 6 og omega 3. Vanligvis får man som voksen nok mengde omega 6 i kostholdet.

Det anbefales at gravide med atopisk eksem øker inntaket av omega 6 for å redusere risikoen for at barnet får eksem.

Husk at tilskuddet er vanligvis en tileggsbehandling til de tradisjonelle behandlingene, men min erfaring de siste 5 år viser at behovet for kortison og lys (UVA/B) reduseres ved bruk av riktige typer vitaminer, mineraler og fettsyrer, og at tilbakefallene er sjeldnere og mildere. Noen er blitt helt bra, faktisk over år, men de fleste må i perioder benytte kremer og salver.

Det er viktig å holde kontakt med behandlende lege, og man skal ikke la en forverringsperiode gå for lenge før man oppsøker hjelp og får et supplement til kosttilskuddet.